12. feb, 2019

"Morsdagen" er over, hos oss er det mors/farsdag hele tiden...

Da er det tirsdag 12 februar, den offisielle morsdagen var søndag 10 februar. Den dagen skal man hedre mor, man blir "pepret" med morsdags tilbud.

  • KJØP kake
  • KJØP blomster
  • KJØP KJØP KJØP

Det er faktisk ikke alle som har råd til å kjøpe noe til sin mor, eller at mor/far ikke har anledning til å gi penger til barna slik at de kan gå å kjøpe noe. 

Det er da ikke det materialistiske som hele tiden skal være det viktigste. Kan ikke den beste klemmen barnet vil gi sin mor akkurat den dagen like viktig, eller tegningen som ble laget på rommet i hu og hast, for de er så lei seg for de har kjøpt noe.

Så lenge det ligger kjærlighet bak det som kommer fra egne barn, så tenker vi at det er av stor betydning for dem, da bør det hvertfall være av betydning for de voksne.

I den verden som vår organisasjon jobber, så bør mange av Norges mødre og fedre hedres hver eneste dag. De strever med å få endene til å møtes, de jobber for at barna ikke skal oppleve eller føle hvordan hverdagen egentlig er. Vi har mødre/fedre som "skamfull" kommer til oss og ber om hjelp, for det er slik samfunnet er lagt opp. At det er en uskreven greie på at det en "skam" å ikke klare seg økonomisk. Når man ser på regjeringen som i dag sitter, uten å gå inn på politikk, så øker forskjellene for hver dag som går.

De føler seg ofte som en dårlig mor eller dårlig far, fordi de trenger hjelp. Da har vi snudd det til at, de er den beste mor og den beste far, nettopp fordi de ber om hjelp. Det å ikke ha god økonomi eller det å trenge hjelp, gjør en ikke automatisk til en dårlig mor eller far. Men det å ha god økonomi eller ikke trenge hjelp, gjør en jammen meg ikke automatisk til en god mor eller far heller. Ofte er de foreldre som har minst, som er mest engasjert i sin barn, for de har ikke penger til annet enn å gi av seg selv.

Om vi hadde samlet 100 forskjellige mennesker i et rom, der vi visste at 30 av dem fikk hjelp av oss. Så kan jeg garantere at de 70 andre ikke kunne pekt dem ut, bare ved å se på dem. De 70 menneskene som ikke fikk hjelp av oss, ville blitt både sjokkert og satt ut over hvem som får hjelp i dagens samfunn, ikke minst over at det faktisk kan være en av de 70 menneskenes nabo, venn eller familie.

Vi må slutte å forhåndsdømme mennesker på hva de går med, hvordan de velger å leve livet sitt og vi må slutte å definerere hva som er "normalt". Det som er normalt for DEG, er kanskje ikke normalt for en annen. Hva er egentlig normalt?

Leste et fantastisk innleg på en FB gruppe for noen dager siden, ønsker å dele det her. Gjør dette med tillatelse fra damen som skrev det, Lene Therese Mevik. Hun har virkeli klart å sette ord på en situasjon som veldig mange er i og har vært i.

Hun skriver:

Jeg har gjort meg noen tanker etter å ha vært medlem her inne en liten stund, som jeg gjerne vil dele med dere...

Jeg er passert førti selv, og tok utdannelse i voksen alder. Ble sykepleier etter tre år studier på heltid, og elsker det "nye" livet mitt pdd.🙂

Men, dermed har jeg også, som mange andre, opplevd mange ulike aspekter ved livet.
Jeg har opplevd å ha råd til både hus, hest, biler og familie. Og jeg har opplevd å få inkassobrev i posten med varsel om kommende tvangssalg.

Pr i dag er jeg her inne, med god økonomi og et ønske om å hjelpe der jeg kan. Selv om det innimellom kanskje ikke er annet enn å stille med bil, eller finne noe andre trenger som jeg ikke egentlig har behov for... det være seg møbler, utstyr eller klær som er for store/små.

Poenget mitt er, at vi alle går gjennom mange ulike faser i livet.

Og at en kan oppleve dager der det er mer enn nok å fokusere på å stå opp, evt klare å være mor/far eller kollega noen timer, før en nærmest kollapser i seng igjen. Dager der tankene kun går på hvordan en skal klare å betale den eller den regningen, eller få fat i det utstyret til barnas ski/akedag, eller ha nok penger til å handle inn litt ekstra til lørdagskosen akkurat siste helgen før neste utbetaling...

Det er de dagene slike sider som dette virkelig kan gjøre en forskjell.

Jeg kan love dere.... ingen her inne ville sett forskjell på meg utad nå kontra de dagene jeg lå hjemme og ikke forstod hvordan vi skulle klare å dra tingene i land.
Jeg delte ingen steder at vi holdt på å miste huset. På lik linje som at jeg ikke deler at vi nå har råd til å dra på en ekstra ferie iløpet av året, om vi vil det....

Ingen kan se utenpå, eller mellom linjene i et innlegg her, om det så var.... hvordan menneske bak fasaden egentlig har det....

Så med det i mente...

Hva med å overlate hvem som har rett på hvilken hjelp, til moderatorene/admin på siden...? De har nok bedre oversikt enn det gjengse medlem over hvem som er i hvilken situasjon.

Og heller legge fokus på å støtte opp under, og oppmuntre, dem som har guts nok til å poste og spørre om hjelp...?

Jeg kan love at det er, uansett situasjon, ikke et innlegg en ser frem til å poste... ❤
Så hva med å gjøre det hakket lettere... istedet for å gjøre det så mye vanskeligere...

Være et medmenneske, kort sagt?"

Vi har fått lov å dele dette innlegget av henne, og vi har ytret tilbake at dette var et fantastisk innlegg. Hun snakker nok for flere enn hun tror. For en dame hun er, som nå deler av seg selv og sine erfaringer. Ikke minst gir det håp til de som er i den situasjonen hun har vært, at det er en vei ut av det. Det bare litt tid.

Så, med hennes siste setning i innlegget "Vær et medmenneske, kort sagt", så ønsker vi alle en strålende dag.

HUSK, man vet ikke hva som er innenfor en venn/nabo/klassevenn/kolega sine 4 vegger. Selv om de smiler på utsiden, så trenger det ikke være glede på innsiden.